BMW M er et begrep i bilverden
BMW 1 series M Coupe
Klarer lillebror I series M Coupe og følge i fotsporene. Spenningen er stor når vi skal teste BMW sin lille råtass. Vi har jo kjørt flere M biler før, men aldri «lillebror». Klarer den å leve opp til forventningene bak M emblemet?
Dette er en liten bil, og normalt utrykker så små biler aldri samme sportslighet og maskulinitet som de litt større modellene. Men BMW har fått til noe særegent med denne lille tassen. Det er som om den går på steroider. Skjermutbyggere, gromme hjul, bremser, luftinntak osv gjør at den til tross for sin størrelse viser muskler og ser maskulin ut! Spesielt bakfra følte jeg den ga mye M3 look. Bak rattet synker følelsen litt. Den er klart mer påkostet en standard, men mangler litt av eksklusiviteten øvrige M modeller har. Det går på utforming, materialvalg, og småting som at den ikke har lys i girspak osv.
BMW har vært motstander av turbo i mange år, men vi ser nå at nye utslippskrav gjør at de også kaster seg over turbo bølgen. Vi snakker om en 3.0 liter rekkesekser med dobbel turbo, 340 hk med 450 Nm dreiemoment. Noe av det første vi opplever er at motoren har svært flat dreiemomentskurve til å være bensin. Den føles nesten som en diesel. Motoren har lite turbolag og drar bra fra lave turtall. Dette viser godt igjen i spesifikasjonene som sier at maks dreiemoment oppnås helt fra 1500 rpm og er lik opp til 4500. Bilen har manuelt gir som gir en presis følelse i kjent BMW stil.
Bilen har kort akselavstand om en sammenligner med eks. M3 og det kjenner en ganske fort. Den føles mer nervøs med høyere hastigheter, men er fortsatt stødig og fin. Fjæring er fast uten de har overdrevet. M1 deler mye understells komponenter fra M3 og presisjon i styring er som en forventer i en M bil som kan sies med ett ord, fantastisk! BMW leverer også her et tykt godt ratt som sammen med den utmerkede presisjonen gjør det å ratte en M bil fra BMW til en nytelse!
Bilen er artig å kjøre og er svært underholdene, og en får en veldig kjøreglede etter kort tid! Det eneste vi reagerte litt på er ved vanlig kjøring føles bilen «ordinær» og som en alminnelig småbil. Det trekker litt ned på helhetsinntrykket når en kjøper en så kostbar bil. Men de fleste som kjøper en M1 vet hva de kjøper og så fort en bruker høyrefoten får vi den «rette» følelsen. Bilen er svært rask og går 0 – 100 km/t på 4,9 sek.
Kjøreegenskaper er svært bra, men på grunn av den korte akselavstanden må en være påpasselig om en har ESP avskrudd av da den slipper svært raskt ved pådrag. Når den slipper, er den vanskeligere å hente inn igjen enn sine storebrødre pga. den korte akselavstanden. Men vi fikk ikke testet dette skikkelig da vi kun kjørte på ordinær landevei. Begge testsjåførene var enige om at dette var med stor sannsynlighet en svært underholdene banebil.
Lydbildet i motoren er bra, men ikke som en ofte forbinder med en eksotisk sportsbil. Det er flott lyd gjennom hele registeret men vi savnet litt snerr på toppen.
Ville vi kjøpt bilen selv? Dette var et diskusjonstema på veien hjem. I en såpass høy prisklasse er det alternativer som kanskje ser mer eksotisk ut og er kanskje mer dedikert sportsbil. Konklusjonen vi entes om var at dette er svært avhengig av kjøper som vanlig. De som kjøper en M1 vet hva de har. De som ønsker en hobbybil kjøper en mer dedikert sportsbil som Porsche eller Lotus. Bilen er utrolig artig å kjøre og vi falt for den!